Torsteins lekestue

Amerika under my feet 4

2011-11-19T12:56:00.017+01:00

Halloween har aldri blitt det store i Norge. Det sies at alt er stort i USA, og det kan man visst også si om Halloween-interessen. Det er riktig nok ikke alle som hiver seg på den bølgen, men det setter virkelig sitt preg på samfunnet i oktober.

Noen prøver seg bare med enkelte gresskar.

Andre tar den litt lenger, med gravstøtter og liknende.

Også er det alltid noen som ikke klarer å holde igjen. Her er det noen som rett og slett har bygd opp deler av en svær sjørøverskute utenfor inngangspartiet.
Du tenker kanskje at det ikke kan bli stort drøyere enn som så, men det er nettopp der du tar feil! Resten av bildene i dette blogginnlegget er fra en og samme hage. Eller rettere sagt fra to hager, men det er bare fordi han ikke får plass til alt i sin egen hage, så han må fordele det utover litt. Denne karen bruker flere uker på å gjøre alt klart til Halloween.

For å få det mest mulig levende, er det lagt inn bevegelser på mange av figurene. Hendene inni kista beveger seg frem og tilbake, og hodet til mannen i gapestokken går fra side til side.

På kveldstid er det enda mer spooky. Da snurrer for eksempel denne personen rundt og rundt over flammene.

Aliens gjør seg godt i grønt lys...

Amerika under my feet 3

2011-10-31T21:38:00.014+01:00

Første helga i USA var vi så heldige å få med oss et vaskeekte cruise! Det er jo ikke akkurat hverdagskost. Moss-Horten blir lissom ikke helt det samme. Her har vi altså båten vi kjørte med: Monarch of the Seas.

Her er vi på plass inne i båten, og jammen sitter det ikke en kar og spiller flygel langt der nede. Det er jo hyggelig!

Og er det noe jeg virkelig liker, så er det buffet. Dette er selvsagt bare en liten del av rommet og mulighetene. Her kunne man finne det meste av det man kan ønske seg, og selvsagt dessert til hvert eneste måltid!

Underholdning og show var det også mulig å få med seg. Både musikk og stand up, og det var slett ikke så verst altså. Legg merke til stilen til bassisten.

Båten var noen timer i land et par ganger, og da kunne man velge å melde seg på aktiviteter eller bare gå rundt og titte. Vi valgte å gjøre litt av begge deler. Et sted fant jeg denne artige meldingen:

Dette vil jeg karakterisere som et relativt spektakulært hotell på Nassau, hovedstaden på Bahamas.
På samme sted var det også andre idylliske områder å få med seg.

På øya Coco Cay måtte stranda testes ut. Akkurat slik en strand skal se ut.
Her hadde også noen av oss gleden av å kjøre vannscootere. Det var skikkelig kick!

De som ordnet rommet eller lugaren på båten, gjorde virkelig jobben sin, og den ene dagen hadde de jammen laget en hund av et håndkle. Og hunden brukte solbriller de hadde funnet i lugaren. Det er jo et triks som slår godt an!

Amerika under my feet 2

2011-10-23T22:14:00.016+02:00

Vi var altså så heldige å bo hos slektninger i Florida, i et eget hus ute i hagen. Byen heter Celebration og er faktisk planlagt av Walt Disney! Da er det jo ikke så unaturlig at en og annen disneyfigur har funnet veien til huset. Under her ser vi noen bilder fra badet.

Her har de altså hengt opp et bilde av Askepott-slottet med diverse figurer i forgrunnen. Over ser vi en Mikke Mus-klokke, og nettopp Mikke Mus skal vise seg å sette sitt preg på badet.

Motivet på teppet ser ut til å være Mikke som synger i dusjen. En aldri så liten oppfordring der altså.

Heisann! Her var det visst et Mikke-teppe til. Og den søppelkassa der må vi se nærmere på.
Se der, ja.

Og det er vel heller ingen tvil om hvem som holder speilet på plass?

Vi er ikke ferdige ennå. Badet var ikke spesielt stort, men plass til Mikke er det visst uansett. Under har vi noen flere effekter.

Ser man godt etter er det flere enn ett Mikke-hode på dette håndkleet.

Knaggene har selvsagt form som Mikke-hoder.

Litt pynt i dusjen må til.

Næmmen! Hvem er det som skjuler seg under såpa, da?

Da har vel Mikke Mus fått sitt i denne omgang, men det er tydelig at Mikke Mus er en viktig Disney-figur. Hvis man beveger seg ut i stua, så får også andre Disney-figurer sin del av kaka. Dette kan vel sies å være et utrolig godt eksempel!

Amerika under my feet

2011-10-21T20:56:00.007+02:00

Jeg har vært i USA! Og det for første gang. På tide vil mange si, og jeg er jo enig i det, men det var faktisk ikke New York som skulle besøkes. Dette var det nærmeste jeg kom storbyen:
Også var det reisefølget:
Vi kjørte altså ikke fra Norge i denne bobilen, hvis noen lurte på det.

Da vi kom frem til Orlando, Florida, viste det seg at noen hadde ventet ALT for lenge på bagasjen sin. Vi var mye heldigere.

Vel fremme i Celebration så vi raskt at vi hadde kommet til rett sted. Howard, vår slektning, hadde funnet frem det norske flagget, og det liker vi jo!

Fortsettelse følger...

Kulturnatt

2011-09-22T23:22:00.012+02:00

På fredag var det kulturnatt i Oslo. I den anledning skjedde det masse forskjellig i Oslo sentrum. Det er jo strålende at noen lager til slikt for oss som bor her og for de som bare er innom. Her var det mulighet for omvisninger og kulturelle innslag. I Universitetets aula ble det litt av begge deler.

Her ser vi et av Munchs 12 flotte malerier i denne salen. Dette kalles Solen, av naturlige årsaker. I forgrunnen står Den Norske Studentersangforening. Synger gjør de, og en slags forening har de vel også, men etter alderen å dømme vil jeg hevde at det bare er ytterst få som studerer.

I rådhuset var det også svære kunstverk å hvile øynene på.
I tillegg kunne man være så heldig å få være med opp på taket av rådhuset og se utover mot Aker Brygge, Karl Johans gate, Slottet og en del annet.
Kvelden ble avsluttet med et fantastisk fyrverkeri utenfor Aker Brygge. Her var det mange som gikk glipp av noe!

I kveld har det jammen vært Elvelangs i Oslo. Altså har det vært fakler langs store deler av Akerselva i tillegg til innslag av mange forskjellige slag, for eksempel kor, film, band, dansere og sjonglører. I Oslo står altså høydepunktene i kø.

Klokkemusikkquiz

2011-09-17T01:26:00.004+02:00

For å komme nærmere det tidligere nevnte klokkespillet, har jeg i dag vært oppom taket av Rådhuset. Stort nærmere tror jeg ikke det går an å komme klokkene - ja, uten å spille selv, da. Mamma og pappa har vært på besøk i Tigerstaden, og det var jo en gylden anledning til å være litt turist. Det gav mersmak.

Nå er det muligheter for en aldri så liten musikkquiz her. Dere har nok vært borti vanskeligere varianter, men det kan, som nevnt, noen ganger være litt utfordrende å høre hvilken sang som spilles over klokkene. Dette er en god gammel slager.

Musikalsk hovedstad

2011-09-14T22:23:00.003+02:00

Det er ikke så ofte, men når jeg nå og da er så heldig å gå gjennom Oslo sentrum akkurat i det klokka slår hel time, fascineres jeg av klokkespillet som lyder utover gatene. Det er vel muligens fra Rådhuset disse liflige tonene strømmer imot oss. Forresten er det kanskje ikke musikk hver eneste time, men nå i kveld kl.21.00 var det i alle fall en lett gjenkjennelig melodi. Det var rett og slett "Over the rainbow" vi var så heldige å få høre denne gangen.

Jeg blir stadig positivt overrasket over utvalget av sanger, melodier eller låter. En gang kan det være et klassisk stykke, andre ganger kan det være viser eller poplåter. Fellesnevneren er at det stort sett alltid er noe gjenkjennbart. Noen ganger kan det være litt vanskelig å få tak på melodien - antakelig på grunn av alle overtonene. Men da kan man gå og grunne litt på det, og det gjør det jo bare enda mer fascinerende.

Min oppfordring til deg som nå og da spaserer i Oslos gater: Ha øyne og ører åpne! Øynene kan det nok uansett være greit å ha nogenlunde åpne, og ørene er det på generell basis vanskelig å lukke. Men er du oppmerksom nok, kan du få deg en riktig så hyggelig stund.
God tur!

I disse valgtider

2011-09-09T21:18:00.003+02:00

Nå nærmer det seg valg med stormskritt, og jeg regner med at alle er klare for å bruke stemmeretten sin? Det er i alle fall ikke lett å unngå å legge merke til at det er tid for valg. I tillegg til debatter her og der, dukker politikerne også opp i alle nyhetssendinger og aviser. Her på Grønland har vi hatt en forhåndsstemmebrakke stående på torget de siste ukene, og den er et skikkelig blikkfang.

Noe artig jeg har lagt merke til ved dette valget er at AUF-leder Eskil Pedersen likner mer og mer på statsminister Stoltenberg. Det virker ikke å være noen tvil om hvem som er forbildet. Under her har Pedersen funnet fram til brakka på Grønland, og legg merke til hvordan hodet beveger seg og hele fremtoningen er akkurat som Stoltenberg.

Jeg liker jazz

2011-09-01T22:33:00.004+02:00

Jeg har vært på jazzkonsert i kveld. Jeg liker jazz, men jazz kan være så mangt. Det kan nok være bra å bli utfordret nå og da, men jeg merker at ikke alt går rett hjem. Det er ingen ulempe om det er litt melodiøst, tenker jeg - eller om det svinger litt.

Kveldens jazz er typisk sånn jazz som det er lett å parodisere. En saksofonist som står og puster i hornet og lager merkelige gryntelyder, men ofte ikke får fram en eneste tone. En bassist og en trommis som bare nå og da treffer hverandre i svingen, og som angriper instrumentene på stadig nye og kreative måter. Litt moro var det jo når trommisen selv nærmest laget en parodi på trommesolo ved å gå noen skritt unna settet og så angripe cymbalene på de særeste måter - ovenfra og unnenfra.

Men for alle del; jeg liker jazz!

Husker du blogginga?

2011-08-26T19:20:00.003+02:00

Jeg husker det var noe som het blogg. Det var vel in rundt 2007, tenker jeg. Da kunne hvem som helst ha sin egen side på internettet hvor man delte tanker og meninger eller bare lirte av seg noe pjatt. Og det var nettopp det som var så greit. Det var bare å slenge ut det man hadde lyst til der og da. Dukket det opp en artig episode mens man var ute og gikk, eller fikk man plutselig høre et merkelig ordtak - la folk få ta del i det!

Hvorfor kan det ikke være sånn fortsatt?! Jo, det kan det da!

Det er jo synd at så mange gode bloggere har falt av på veien, men jeg har ikke tenkt til å gi opp bloggmediet, selv om facebook og twitter for mange har tatt over noe av de kortere innleggene.

Jeg siterer diverse folk:

"I'm back!"
"Her blir'e liv!"
"To blog or not to blog"
"Blog is back"
"Blog is in the air"

Tilbakeblikk

2011-04-24T23:09:00.011+02:00

Det er snart to måneder siden dette svære arrangmentet i Norge og Oslo som man lett kan betegne som en stor suksess. Riktig nok klarte vi ikke å unngå tåke i Holmenkollen denne gangen heller, men det satte ikke særlig demper på den store festen vi var vitne til. Jeg snakker om VM på ski, bare så det er sagt.
Selv fulgte jeg med så mye jeg kunne. Litt synd at jeg ikke fikk vært i Holmenkollen disse dagene, men jeg var stadig på plass og fikk med meg arrangementene i sentrum. Og det var litt av en folkefest!

Når jeg gikk rundt på Karl Johan ble jeg riktig så stolt over hva Oslo og Norge hadde fått til. Salgsbodene skapte en veldig god og riktig stemning.

Og snø- og isskulpturene, som stort sett hadde tilknytning til Edvard Munchs malerier, var utrolig flotte og imponerende:

Til slutt ser vi pikene på broen, oppover mot Slottet.

Vi er klare for OL om noen år, er vi ikke..?

Musikken lever

2011-01-04T20:58:00.003+01:00

Nå så jeg nettopp en reklame på tv for Michael Jacksons nye CD.

Det er liksom noe som skurrer litt når jeg ser dette. Gikk ikke han bort i 2009? Ikke det at jeg har noe imot at det stadig dukker opp nye plater med Jackson og Jan Werner og liknende, men det er allikevel litt spesielt. En ting er at det kan dukke opp nyinnspillinger av klassiske verk av Bach, Mozart og Beethoven. Det er jo rett og rimelig. Jeg stusser mer når den avdøde selv er hovedartist, og dermed også synger flere år etter sin død.

Jaja, det er vel noen som tjener gode penger på det i det minste.

Musikalsk undertøy

2010-12-11T00:59:00.003+01:00

Det er ikke så ofte jeg lar meg rive med av telefonsalg, men det har hendt at jeg har tatt imot tilbudene som har dukket opp - hvis jeg vet at jeg kan si opp rett etterpå.

For en god stund siden var det noen som ville selge meg boxershorts over telefon, og denne gangen takket jeg faktisk ja, selv om jeg måtte betale noen kroner i porto for å få den hjem i postkassa. Etter en stund dukker denne opp:

Som musiker var det en opptur når det viste seg at merket på boxershortsen var TONO. For de uinvidde kan jeg fortelle at TONO også er de som passer på at komponister, tekstforfattere og musikkforleggere får de pengene de fortjener.

En god stund senere er det jammen flere som vil selge meg undertøy, og denne gangen skulle jeg ikke behøve å betale porto engang, så da var det jo bare å takke og bukke.
Da kom denne boxeren i posten:

Er det flere enn meg som tenker Platekompaniet når man ser denne logoen..?

Indisk reiseblogg nr. 9

2010-10-26T23:26:00.006+02:00

Det er tid for siste reiseblogg, og da blir det flott natur.
Dette bildet er tatt fra verandaen utenfor der vi bodde:

Geitene vet å vise seg frem for fotografen.

Vi hadde noen timer med skyer den ene dagen...

Og da var vi også heldige å få se regnbuen. Den finnes visst i India óg.

Så var det flytur tilbake til gode, gamle Norge. Over skyene er himmelen blå og sola skinner.
Og alle var enige i at det hadde vært en fin tur.

Indisk reiseblogg nr. 8

2010-10-26T22:50:00.006+02:00

Det selges utrolige mengder med frukt og grønnsaker rundt omkring i India, og det er jo heller ikke så rart, siden lunsj og middag hvertfall krever store mengder grønnsaker. Det er mange grønnsakshandlere om beinet, og da gjelder det å stable etter alle kunstens regler.

Her er det en butikk som tydeligvis har satset mest på rødt og gull. Det gjør at sjappa syns godt i bybildet.

En mann og en symaskin krever ikke store plassen, viser det seg.

Enkelte steder er det bevæpnede vakter utenfor butikkene - det er nok først og fremst foran banker. Det kan se ut som denne karen begynner å bli litt lei, der han sitter relativt henslengt, med geværet mellom beina.

Indiske menn liker ikke å bli grå i håret. Veldig mange farger derfor håret rødt, og da snakker vi ikke rødlig eller rødbrunt. Nei, det skal være skikkelig rødt. Denne mannen har imidlertid gått for gult.

Det er ikke rart vannet innimellom blir borte i de mange hjem. Det kan jo ikke være enkelt å finne fram i denne haugen av rør:

Indisk reiseblogg nr. 7

2010-10-26T21:52:00.010+02:00

Nå er det strengt talt flere dager siden jeg kom tilbake til Norge, men jeg har allikevel lyst til å dele noen flere bilder og opplevelser med verden. Denne gangen vil det omhandle trafikken, som jeg også var litt innom i Reiseblogg 1 og 2.

Dette er en typisk lastebil, og typisk er det også at det står Good Luck på støtfangeren. Jeg vet ikke helt hva som er bakgrunnen for dette. Kanskje er det en melding til andre sjåfører som møter på denne lastebilen på de smale veiene oppe i fjellet?

Det er en del sykler som virkelig får kjørt seg i India:

Her er vi innom det lokale bilverkstedet og fyller på med luft.

Dette er et skilt som virkelig understreker hvor hullete veiene er etter regntiden - ikke to dumper, men tre dumper!

Et nytt eksempel på kreativitet i vegvesenet, og budskapet er slett ikke dumt:

I India trenger man ikke være homofil for å leie kameraten sin. For oss som kommer fra vesten kan dette oppleves litt spesielt. Dette er jo heller ingen særlig maskulin måte å leie på...

Jeg nevnte tidligere dette med at parkering i Delhi gjøres med bilen i fri. Her ser dere parkeringsmannskapet i aksjon:

Indisk reiseblogg nr. 6

2010-10-17T19:36:00.013+02:00

Lørdag var det tidlig opp. Noen av oss skulle på fjelltur i Himalaya! Det skulle vise seg å være vel anvendte timer.
På veien kjørte vi forbi en taxi. Her er det tydeligvis fortsatt plass til flere!
Da vi nærmet oss fjellet, fikk vi øye på et godt, gammelt jordbruk. Sånt no er det ikke mye å se av i Norge lenger. Her pløyes det.
Så er det tresking på gang.
Og her skilles klinten fra hveten, regner jeg med.

Snart var vi fremme ved bunnen av fjellet, så da var det bare å sette i gang.
Det viste seg snart at noen hadde vært der før oss...
Det var en ganske kraftig stigning hele veien, og etter hvert ble det langt ned.
Utfordrende traséer kunne det også være i blant.
Men det gikk da rette veien. Her ser vi typisk terassedyrking på lang avstand.

Det ble noen hauger å komme seg over og noen høydemeter å knekke, selv om dette bildet nok overdriver litt.

Til slutt nådde vi toppen, og dette majestetiske synet var det som møtte oss:
Da var lite søvn og trøtte bein glemt. Fjell på mellom 7000 og 8000 meter er langt i fra hverdagskost!

Indisk reiseblogg nr. 5

2010-10-15T10:25:00.012+02:00

Med fare for å gjenta meg selv har jeg også denne gangen vært hos frisøren eller barbereren under mitt opphold i India. Det er en opplevelse hver eneste gang. Jeg er klar over at jeg ikke har all verdens med hårvekst oppå der, men der det fortsatt gror, gror det ganske så godt. Jeg gikk for hårklipp og barbering.

Det startet omtrent som i Norge; et plagg festet rundt halsen for å holde nedfallshåret borte fra mitt eget tøy, godt med vann i håret fra en spruteflaske og klipping med saks og kam.

Herfra begynte ting å bli ganske unorsk. Han tok litt vann i hånda, dyppet et par fingre fra den andre hånda i vannet og begynte å smøre det utover ved øra og i nakken. Så skulle det barberes i de samme områdene, men det skulle ikke skje med maskin eller høvel – nei her er det den gode, gamle barberkniven som gjelder.

Da han var fornøyd med jobben så langt, startet hodemassasjen, og dette var ikke noen fislemassasje. Nei, her var det krefter inne i bildet – knaing og massering til den store gullmedaljen. Og nå som jeg visste hva som kom, siden jeg har vært med på noe liknende en gang før, var det bare å lukke øya og nyte. Slett ikke verst!

Masseringen tok omsider slutt, og da var tid for barberingsforberedelser. Hodet ble lagt bakover, og plagget festet ved halsen ble byttet ut med et håndkle. Han tok igjen frem spruteflaska, og her ble jeg litteranne satt ut. Han begynte nemlig å sprute vann rett foran i fra mot ansiktet mitt en rekke ganger. Her gjaldt det å knipe igjen øyne, nese og munn - allikevel fikk jeg en aldri så liten drukningsfornemmelse. Han begynte så å myke opp hud og skjegg ved hjelp av mer vann og fingermassasje. Skjegget hadde vokst seg relativt langt nå, så det var en jobb å gjøre her.

Jeg føler også han smurte på et eller annet som ikke var vann før han tørket av alt sammen. Så var det en ny runde med vann og samme prosedyre som tidligere. Etter hvert dukket også barberskummet opp, og det ble smurt utover med den største nøyaktighet. Skummet hadde en eller annen frisk, kjent lukt – kanskje eucalyptus eller noe liknende?

Da var det igjen frem med kniven. Jeg føler en viss sitring i kroppen når en vilt fremmed person, som jeg ikke vet noen ting om, står der med en skarp kniv, klar til å ta for seg i ansiktet mitt og på halsen min. Jeg satset imidlertid på at han var til å stole på og hadde noe erfaring og lukket øynene og lot det stå til. Etter en runde hvor han hadde vært innom de fleste steder, ble det en ny runde med vann og barberskum. Her skulle alt med!

Da han var fornøyd med jobben, ble restene vasket av, og så ble det smurt på en eller annen væske i hele ansiktet sammen med ansiktsmassasje. Jeg tenkte at nå må det vel være slutt på moroa, så jeg løftet litt på hodet, men da tok han frem en fuktighetskrem eller liknende og smurte utover helt fra panna og nedover til halsen. Igjen løftet jeg litt på hodet i den tro at det var tid for å forlate sjappa, men da kom etterbarberingsvannet.

Det skulle vise seg å være det siste på programmet, men i det jeg heiste meg litt opp, la han visst merke til at det kunne barberes noe mer i nakken, så da dro han over en gang til. Deretter slengte han på noe talkum eller liknende. Han fant til slutt frem en myk børste som han førte rundt nakke og hals før han like så godt børstet hele ansiktet også.

NÅ var det over. Det var oppgjørets time. Hvor mye hadde dette kostet i Norge tro? Kanskje 5-600kr? Her kostet det 40 rupees. Det blir omtrent 5 kroner og 50 øre. Helt perfekt!

Nyfrisert og nybarbert gutt

Indisk reiseblogg nr. 4

2010-10-14T07:08:00.009+02:00

I India gjøres det meste på en helt annen måte enn i Norge. Jeg har jo allerede nevnt dette med å bruke kroppen som bæreredskap, og dette bildet på siden her måtte jo også få plass. Hva skal man vel med flyttebil?

Det bor mange folk i India, så dermed er det bra å få flest mulig folk i arbeid. Det gjør at det ofte er flere som arbeider omtrent med det samme, og det gjør igjen at det for oss utenforstående kan se ut til at noen har en ganske bedagelig arbeidssituasjon. Sånn er det imidlertid ikke alltid. Her ser vi to som jobber med å spa en sandhaug over i lasteplanet. Han ene holder spaden, han andre har et tau festet til spaden. På denne måten kan de dele på byrden i det sanden skal heves. Dette er slett ingen dum idé og det krever også sitt i forhold til samhandling.

Jeg skal innrømme at jeg ikke har mye peiling på strøm, men jeg ser at dette ikke er helt likt som det jeg har hjemme.
Og det kan se ut som et aldri så lite virvar der strømkabler, telefonkabler og klessnorer henger om hverandre.

Av en eller annen grunn er det veldig lite søppelkasser å se rundt i byer og andre områder. Dermed blir det lett mye søppel rundt forbi. Og når de også sliter med å treffe de containerne som er satt opp, er det greit å ha noen kuer og griser som går løst rundt og forsyner seg.

Hva er nå dette, tenker du kanskje? Jo, dette er naturens gang. Når kuene går rundt og eter, må de også få slippe det ut. Og da kommer det kvinner og lager slike kaker av møkka. Dette kan selges og brukes som man vil - gjerne til brensel.
Tar vi en nærmere titt, oppdager vi et håndavtrykk; ikke etter kua, men etter kvinnen.

Indisk reiseblogg nr. 3

2010-10-09T20:40:00.010+02:00

Jeg har sansen for folk som bærer på saker og ting som jeg sjelden tar meg fliden med å løfte opp på ryggen eller hodet selv, og her i India er det ganske mye å kose seg med på den fronten.

Her først ser vi den tradisjonelle "bære-vann-på-hodet-posituren". Det er en sikker vinner.

Også har vi denne jordbruksvarianten, med gress og strå i relativt store mengder på hodet.

Og alltid er det noen som skal overdrive, slik som disse to damene her. Her skal det sterk rygg til. Det er et mysterium hvordan de ser noe som helst der de går. Øyne i nakken hjelper jo heller ikke - de må nesten ha øyne på magen. Eller kanskje det holder med kvinnelig intuisjon.

Binder man godt nok fast, så kan egentlig det meste festes til kroppen, viser det seg. Denne mannen har samlet sammen en haug med flytteesker, og jeg regner med at hele flyttelasset skal på den samme ryggen i etterkant.

Tar du med deg døra når du går? er det noen som sier.
Sånn kan det gå når noen tar ting litt for bokstavelig:

Må man gjørra alt sjæl, eller? tenkte mannen og la hele vitrineskapet på ryggen...

Indisk reiseblogg nr. 2

2010-10-05T09:44:00.011+02:00

India har et rikt musikkliv, hvor tabla og sitar har sine viktige roller, men det finnes også noen blåseinstrumenter som man ikke ser eller hører så mye av ellers.
Jeg liker godt uttrykket til han første her. Dette er en innbitt instrumentalist.

Og dette andre instrumentet her har jo en majestetisk utforming.

Det har vært en lang regntid her nå. Heldigvis fant godværet veien før vi gjorde det, og nå er det strålende sol hver dag. Regntiden har imidlertid gjort sitt med fremkommeligheten, og vi måtte ta en annen vei enn den som vanligvis benyttes. Kvaliteten var allikevel så som så, og jeg tok meg selv i å tenke: Tenk at vi klager over veiene i Norge!
Veivesenet skal uansett ha heder for kreativitet når det kommer til veiskilt. Mange av dem går ut på å kjøre forsiktig eller å bruke bilhornet før svingen.
Dette første skiltet får meg til å tenke på Per Erik Hallin...

Engelsken er ikke alltid helt på topp, og nå og da kan det også være litt vanskelig å helt forstå hva som faktisk er budskapet. Her står det altså: You are a best driver than other.
Noen tydninger?

Indisk reiseblogg

2010-10-02T18:57:00.014+02:00

Da er man på plass i India!
Det er godt å være her igjen. Jeg må innrømme at jeg ikke husket at folk hadde en slik en helt annen kroppsform her i strøket, men det er jo bare å godta det.

Når man først er så langt hjemmefra er det rett og rimelig at man gjør noe turistting. Dette er altså ikke Taj Mahal, men det er visstnok forløperen til det. Og flott var det uansett.

Her vet de å utnytte seg av turistene. Sjekk ut forskjellen på prislista:

Det er mye folk og mye biler i India, og da gjelder å parkere så tett som mulig:

Parkering er i det hele tatt noe for seg selv i Delhi. Der parkerer man med bilen i fri, slik at parkeringsvaktene/parkeringspersonalet kan dytte bilene frem og tilbake som det passer dem, slik at bilene kan stå så tett at bare fantasien setter grenser.

Se der rullet den litt for langt, get. Får prøve å stoppe hjulet, da!

Dette er jo morsomt!

Sibelius er morsom

2010-09-28T14:08:00.004+02:00

For en tid tilbake kjøpte jeg meg noteskrivingsprogrammet Sibelius, og det har jeg hatt glede av. Ikke bare kommer det ut flotte noter og blekker, men når jeg nå og da slår opp i boka som fulgte med, har jammen Sibelius sjøl klart å legge til noen festligheter her og der som gjør at jeg må dra på smilebåndet. Det blir jo ekstra artig siden dette bare er en bok man blar opp i for å finne ut av hvordan man noterer forskjellige ting.

Jeg har ikke lest boka ferdig, men her er noen eksempler (det kan komme flere etter hvert):

Blank bars are useful if you want to put something else in the bar, such as a funny symbol.
Type Ctrl+3 for a triplet - which, let's face it, is what you're probably after.

Litt skjipt

2010-08-06T23:02:00.003+02:00

Er det rart ungdommen sliter med kj-lyden når dette er det som møter dem på Bryggen i Bergen?

Se på anda og bli vis

2010-07-30T00:20:00.004+02:00

Det er mange rundt om i Norges land som nå og da sliter med å få endene til å møtes, men i Gamlebyen i Fredrikstad - der får de det til:

Regnskapsførere på tur

2010-06-17T10:40:00.004+02:00

Når sommeren nærmer seg, kan igjen regnskapsførere bevege seg ut av sitt lune regnskapshi og trekke litt frisk luft. Årets sommeravslutning med Netledger er unnagjort, og det ble en riktig så flott tur på Oslofjorden. Her ble det godt vær, nydelig mat og drikke, egenskrevet sang og litt ymse dans. Netledger FrilansRegnskap måtte jo også bidra med sitt, og da kan det oppleves omtrent på denne måten:

Ballettere sagt enn gjort

2010-06-10T00:05:00.004+02:00

Tirsdag var dagen da jeg skulle på ballett for første gang i mitt ellers så begivenhetsrike liv. Og samtidig skulle jeg få mitt første besøk i Den Norske Opera og Ballett. Dette skulle altså bli en kveld for historiebøkene. Dette var en gave fra Ragnhild, min søster, og meg til mamma og pappa på deres bryllupsdag noen måneder tilbake, og kvelden skulle deles med nettopp disse tre.
Vi skulle se Askepott.

Men så skjer altså det at det dukker opp en streik som ødelegger hele moroa! Hva skjer?! Skal musikere og dansere plutselig streike óg nå? Trodde vi var annerledes..?

Så da vet jeg ikke om det blir noe opera eller ballett på meg på noen år allikevel. De bør jo ikke akkurat tro at sånt no gjør at jeg løper ned dørene der oftere. Hm!

Slår et slag for Grønland

2010-05-03T19:32:00.004+02:00

Det er ingen hemmelighet at jeg bor på Grønland. Det er heller ingen hemmelighet at jeg er veldig godt fornøyd med det. I tillegg til at det ligger veldig sentralt i Norges største by, er det kort vei til både buss, trikk, bane og tog.

Nå er det jo også slik at veien er kort til Oslos flotteste og mest spektakulære bygg, nemlig Den Norske Opera & Ballett! Og det slutter ikke der. Dette området er i stadig utvikling, og det er mye spennende på gang. Jeg har ikke oversikt over alt som skal skje i Bjørvika, men området er på full fart fremover. Gangbrua over jernbanen er snart klar, biltrafikken er i gang med å bli flyttet under jorda, og det skal dukke opp både bibliotek og Munchmuseum!

I juni skal jeg på opera, og ellers følger jeg generelt med på utviklingen i spenning.

Søndag - mulighetens dag

2010-04-25T22:22:00.004+02:00

I dag har vært en av de søndagene med veldig mange muligheter - eller...fram mot søndagen, da. Noen ganger skal alt komme på samme dag:

I utgangspunktet var planen å spille i Slottskapellet kl.12.
Så kom spørsmålet om jeg kunne spille på G16 i Storsalen. Det ville akkurat la seg gjøre i forhold til Slottskapellet, så det sa jeg ja til.
Deretter kom spørsmålet om spilling i Filadelfia kl.19. Det måtte jeg jo da bare takke nei til.
Og jammen kom det også en forespørsel om Filadelfia kl.11. Det måtte også pent avslås.
Så fikk jeg melding av min kontakt på G16 om at det plutselig var to bassister som skulle spille på samme gudstjeneste. Da blir det som kjent for mye bass i monitor, så da hadde jeg igjen søndagskvelden fri.
Når jeg da plutselig fikk høre at FFK (altså Fredrikstad FotballKlubb) skulle spille mot Lyn på Bislett, tenkte jeg at dette jo var en gylden anledning til å få med meg dette.
Men det var ikke over! I går fikk jeg spørsmål om jeg kunne tenke meg å spille på G19 i Storsalen. Hmmm...ja, det kunne jo vært hyggelig.
Før jeg fikk sagt i fra om jeg var klar eller ei, så kom det en ny beskjed angående G16: Den andre originalbassisten slet med bilen sin og kom seg mest sannsynlig ikke på gudstjenesten. Da hadde jeg igjen muligheten.
Om ikke dette var nok, så fikk jeg også muligheten til å spille gudstjeneste kl.11 i Haslum kirke, siden den samme bassisten slet med bilen..

Til slutt ble det Slottskapellet og G19, og alle var enige om at det hadde vært en fin dag. Ja, jeg var enig med meg selv i det minste.

Sånn er det å være kristen frilansbassist i Oslo...

Tiden er moden

2010-04-24T00:01:00.003+02:00

Har russen sprunget ut allerede?! Jeg mener da bestemt at det var noe som skulle skje 1. mai? Men nå ser jeg de røde, velkjente klærne i hver en park og på hvert et gatehjørne. Hva har skjedd? Har man funnet ut at to en halv uke var litt for lite for å komme i skikkelig feststemning?
Lykke til med eksamen...

Marsblogg

2010-03-31T23:51:00.002+02:00

Jeg har satt meg som mål å ha minst ett blogginnlegg i måneden. Så da var det jo på tide nå.

Det er påsketid og ferietid, og jeg har tatt turen til Østfold og Saltnes. I kveld har jeg sendt inn svar på Påskenøttene til Roald Øyen. Jeg vant ikke denne gangen heller, men riktig svar var det hvert fall.

Ellers blir nok påska ganske rolig. Kanskje jeg får med meg noen gudstjenester og blir minnet om hva påska egentlig handler om. Også blir det nok litt krim, siden jeg er godt i gang med den tredje boka til Stieg Larsson. Ser frem til Oppstandelseskonsert i Gamlebyen på søndag og FFK-Alta på Fredrikstad Stadion på mandag!

Hvis jeg er heldig, så dukker det opp noen gode bloggetemaer her og der.

Musikkens verden

2010-02-23T00:19:00.002+01:00

Musikk er et viktig hjelpemiddel - også i OL. Én ting alt som blir spilt, både underveis i de forskjellige grenene, og i pausene mellom - med forrige løp i sakte film. Noe annet er alle musikalske uttrykk som finner veien gjennom de mange reportere.

Her sitter jeg og ser på superkombinasjonen i alpint, og jammen er det ikke Ligeti som har ledelsen! Og som om ikke det var nok, så dukker det opp enda et kjent navn:

Reich mistet litt takten før han gikk inn i det urytmiske.

Noe senere:

Bode kjører som bare han kan - jazzer på.

Og i skisyting følger Liv Grete opp med at enkelte utøvere har vanskelig for å holde rytmen til de andre.

Takt og rytme virker å være fundamentalt i det meste. Takt og tone er heller ikke å forakte...

Eg er bare ein mann

2010-02-20T11:21:00.004+01:00

Da har jeg vært ute og måka snø og felt et tre.
Sånn! Da har jeg sagt det.
Er det noen gang man virkelig kan
føle seg skikkelig som en mann,
så er det jo nettopp i slike stunder,
når det riktig livner i lunder.

Nå har vel det uttrykket med våren å gjøre,
og det passer kanskje dårlig i slikt vinterføre.
Men hva gjør man vel ikke for litt rim?
Eller annet som kan gi lim
til et dikt i løse former -
kun med enkelte normer.

Vinter på Østlandet

2010-01-04T14:01:00.006+01:00

Pappa og Onkel Anders på jakt etter det perfekte juletreet.

Vinter på Saltnesfjellet.

Et par vinterglimt fra Stange.

Lett å bli støtt

2009-12-13T12:47:00.005+01:00

Jeg har en tendens til å få støt relativt ofte, både når jeg hilser på folk og når jeg tar på andre ting. Hvorfor skjer nå egentlig dette?

Har jeg for mye spenninger i kroppen?
Kan det være at det blir en elektrisk stemning uansett hvor jeg er?
Eller lever jeg bare et litt for strømlinjeformet liv?

Gjentagelsesnavn

2009-11-01T12:57:00.002+01:00

Navn kan være ganske så festlig innimellom. I dag skal jeg ta for meg navn som gjentar seg selv.

Karine Furnes trekker frem dette tjernet på facebook: Tjønnetjønn
I samme omgang nevner Helge Nysted: Bergeberget
Også er det visst et sted i Hønefoss som heter: Bakkebakken
Og jammen gir Bodø oss: Fjellfjellet

Hva kan bakgrunnen være for disse navnene? Er det mangel på fantasi? Eller er dette rett og slett ganske kreativt?

Vi finner faktisk også noen personnavn med samme tematikk. Noen kjente navn er: Abdullah Abdullah, Boutros Boutros-Ghali og Ole Aleksander Filibom-bom-bom

Andre navn som lett kunne ha dukket opp:
Frank Frank, John John, Rolf Rolf...

Men gjentagende personnavn låter liksom ikke like bra som gjentagende stedsnavn.

Hvem er muldvarpen?

2009-10-18T23:20:00.003+02:00

Nå i disse regjeringskabaltider lurer jeg på: Hvem er det som til stadighet kommer med innsideinformasjon til mediene? VG nett sier:

I går fikk TV2 bekreftet av godt informerte kilder at SV gir fra seg finansdepartementet. I stedet skal Kristin Halvorsen ha bestemt seg for å bli kunnskapsminister.

SVs Inga Marte Thorkildsen er spurt om å bli statsråd i den nye regjeringen, ifølge NRK. Sentrale kilder bekrefter overfor TV-kanalen at hun er ønsket.

I tillegg har det dukket mye annen informasjon de siste dagene. Finansminister blir visst enten Sigbjørn Johnsen eller Karl-Eirik Schjøtt Pedersen. Sistnevnte kan også bli samordningsminister. Audun Lysbakken skal visst bli likestillingsminister, og Sylvia Brustad skal ut av regjeringen.

Det er altså informerte og sentrale kilder som lekker til mediene? Er dette greit for statsministeren? Er det sånn det skal være? Er det et spill? Selv vil jo ikke noen av statsrådene si noe som helst når de får en mikrofon stukket opp i ansiktet. Hvis det er slike utro tjenere på statsministerens kontor, så burde han vel nesten ta en liten opprydding?

Eller er det bare mediene som finner på alt sammen? Er alt oppdiktet? Kan enhver som følger litt med skjønne hvem som kommer til å havne i de forskjellige statsrådspostene?

Jeg vet ikke, men jeg synes opplegget er litt spesielt.

Måååååålskred

2009-10-16T16:30:00.008+02:00

Vi har to spillere i norsk eliteserie i fotball som har etternavnet Moldskred. Det synes jeg egentlig er ganske fornøyelig. Morten Moldskred vil nok, som spiss på Tromsø, mer enn gjerne ha et og annet målskred, mens Lars Ivar Moldskred, som målmann i Strømsgodset, helst vil unngå de store skredene.

Mer politikersnakk

2009-10-07T23:41:00.003+02:00

Liv Signe Navarsete:

Jeg gir ingen garantier, men det jeg KAN garantere...

Nå kaster man visst sko igjen

2009-10-01T23:32:00.005+02:00

Skokasting går aldri av moten virker det som. Senest i dag ligger det et klipp ute på VG Nett fra Tyrkia, der en student kaster skoen sin på direktøren for det internasjonale pengefondet.

Det vi husker best er vel skokastene som rammet George W. Bush en tid tilbake:

Jeg lurer litt på om dette er planlagte handlinger - om de har med seg ekstra sko lissom? Ellers tviler jeg jo strekt på om man får skoen igjen i etterkant, og da må man jo gå hjem igjen uten sko.

Det kan virke som skokasting er ganske in i India óg. Her er det noen klipp fra Østen. Legg spesielt merke til skokast nummer to. Det virker på en måte ikke som han mener det helt. Har han kanskje bare fått beskjed om å gjøre det, men han vet ikke egentlig hvordan man gjør det på riktig måte? Det er mer som en liten kommentar man kan velge om man tar hensyn til eller ei. Ja, eller så skal han bare levere tilbake en sko han lånte av Mr. Home Minister. Det er selvsagt også lov å merke seg det indiske tonefallet her:

Hva kan være grunnen til denne store interessen for sko? Er det fordi de vanligvis befinner seg langs bakken og dermed er møkkete eller urene? Har det noe med Khrusjtsjovs skobanking mot talerstolen å gjøre? (Noe som forøvrig muligens aldri har skjedd.)
Nei, vi skal visst mye lenger tilbake. Allerede i Salmenes Bok i Det Gamle Testamentet finner vi:

"Men Moab er mitt vaskefat, på Edom kaster jeg min sko. Jeg triumferer over Filisterlandet."

Skokasting kan virke som å være utenfor tid og rom.

I filmbransjen

2009-09-19T10:45:00.002+02:00

Nå har jeg jammen regissert min første film!
Det betyr ikke at jeg har startet en ny karriere. Nei, det er rett og slett fordi Byggmakker har et konsept/en konkurranse gående, der det er så enkelt å regissere film at selv mannen i gata kan klare det. Ta gjerne en titt!

http://tinyurl.com/l579do

Politikersnakk

2009-09-11T21:28:00.002+02:00

Sitter og ser på valgsending her. Sitat Jens Stoltenberg:

Jeg vil bare si én ting. For det første:.....

Det er navnet sitt!

2009-08-23T01:53:00.002+02:00

Nå så jeg litt på Tv2 Nyhetskanalen her, og plutselig dukker hun opp; den unge kandidaten fra Møre og Romsdal FrP med det klingende navnet: Mette Hanekamhaug! Jeg liker ikke så godt FrP sånn generelt, men dette navnet trekker veldig godt opp...

Artig spørsmål

2009-08-18T23:53:00.002+02:00

Det hender jeg er med på undersøkelser på internett. Her for en tid tilbake takket jeg, etter en undersøkelse, ja til å bli oppringt for å være med på en brustest. Fredag kom telefonen. Jeg måtte svare på en rekke spørsmål som omhandlet brus - naturlig nok. Hvor ofte jeg drikker diverse typer brus, og om det er noen merker jeg aldri ville finne på å drikke og slikt.

Det kom også opp et spørsmål om hva jeg holder på med til daglig. Jeg svarte at jeg er musiker og regnskapsfører, som sant er. Det er da spørsmålet dukker opp: Er du en kjent musiker, slik at andre som er til stede bare kommer til å se på deg? Jeg svarte vel noe i nærheten av: Tror ikke det skal by på de store problemene...

Vanskelig å snuse?

2009-07-27T23:01:00.006+02:00

Med fare for å virke snusfornuftig: Er det virkelig så vanskelig å treffe søppelkassa? (Eller søplekassa, som jeg liker å si.) Stadig vekk ser jeg disse små porsjonspakkene med snus liggende rundt forbi, og faktisk også rett som det er innendørs! Er det mulig?! Når man har fått seg denne uvanen å snuse - har man da helt andre regler enn resten av oss? Ja, for da må man jo få denna posen ut av kjeften sånn helt plutselig, eller?

Det kan virke som posesnusen tar mer og mer over for den løse snusen. Og jeg tenker vel at sånn rent munnestetisk sett, så er det et slags skritt fremover. Det ser jo ikke spesielt appetittlig ut når den svarte gørra renner nedover tenna - nesten litt snuskete kanskje. Men naturestetisk føler jeg det er et tilbakeslag. Den løse snusen har nok lettere for å blande seg med resten av naturen enn disse posene har.

Det greieste er jo bare å slutte, men skal man fortsatt holde på med snusinga, så kan man jo ihvertfall prøve å være enige i at snusen går over til søppel i det den forlater munnen.

Hilsen Snusmumrikken

Livet kan være merkelig

2009-07-17T00:01:00.003+02:00

I går holdt jeg min siste ankommende niese i armene for første gang. Det var koselig for onkel Torstein.Få timer etter snakker jeg for aller siste gang med min eneste gjenlevende besteforelder. Hun var klar, og det siste hun spurte meg om var om jeg fortsatt mistet hår. Vi måtte jo le litt av det, men det betydde vel at hun brydde seg om meg. Hun døde senere på kvelden.

Det er godt noen tar over når andre går bort.

Tegn

2009-05-18T20:57:00.003+02:00

Hvis jeg i stad hadde gått og tenkt på hva jeg skulle gjøre til høsten, så hadde jeg fått et relativt klart tegn. Forbi meg kjørte en svensk bil med registreringsskilt PPU.

Heldigvis var det ikke det jeg gikk og tenkte på.

Jeg forstår ikke alt

2009-04-23T00:48:00.002+02:00

Selv i dag, et godt stykke inn i 2009, fascineres jeg fremdeles over slike hverdagslige ting som tv, telefon og internett. Jeg forstår bare ikke hvordan det fungerer. Tidligere i dag skrev jeg brev til min søster i India, et elektronisk brev - såkalt mail. Rett etter at yahoo hevdet posten var sendt, benyttet jeg meg av chatte-funksjonen i Skype og fortalte min søster på den måten at mailen var sendt. Bare sekunder etter svarer hun at den allerede har ankommet! Her bruker vi en haug av timer med fly for å komme til India, også forflytter mailen seg raskere enn jeg klarer å komme meg fra den ene enden av leiligheten til den andre - og jeg har ikke en spesielt stor leilighet.

I vårt samfunn er det en del ting som fraktes gjennom ledninger og rør, men det er også ganske mye som går gjennom luften. Det er rart å tenke på at det stadig flyr signaler og bølger gjennom luften rett foran meg, eller rett bak meg, eller kanskje til og med gjennom meg. Og det blir vel heller ikke mindre av dette med årene.

Det kan være at dette ikke er så bra for oss, men det er ikke først og fremst sånt jeg tenker på. Jeg syns bare det er rart, jeg. Og litt fascinerende.

Venn eller kjæreste?

2009-04-06T21:07:00.003+02:00

Jeg skal ærlig innrømme at mitt førstehåndskjennskap til kjæresteforhold er minimal. Imidlertid har jeg et inntrykk av at kjærester ofte starter som venner, og det er jo vel og bra.

Men når går egentlig kjæreste over til å bli venn igjen? Jeg tenker ikke på at forholdet avsluttes, men det kan virke som begge kjønn, når de kommer opp i en viss alder, blir betegnet som venn i steden for kjæreste. "Har du hørt at han har fått seg en venn? Det er så koselig atte." Og i et mellomstadium kan det virke som man kutter ut den siste e'en, slik at det blir kjærest.

Snakker vi om folk over 30år? Eller er det kanskje mer 40år? Eller er det kanskje den som omtaler kjæresteparet som er over 60år?

Jeg håper jeg får meg kjæreste før hun heter venn...

Grønland er ikke som andre land

2009-03-23T19:17:00.004+01:00

Folk skal ikke si at det ikke skjer spennende ting på Grønland. På fredag begynte det å boble opp av en liten dam på fortauet like nedenfor verandaen her. Da jeg gikk ut og tok en titt på fenomenet, var dammen gjerdet inn, og det stod en mann og holdt utkikk med den.

Utover ettermiddagen kom det mange karer i gule og oransje uniformer og også en gravemaskin. Her var det tydligvis noe på gang.

De satte i gang med gravinga, og da begynte det å ryke opp av hullet. Etter hvert som de kom dypere og dypere ble det mer og mer røyk. Dette var en blanding av Islands varme kilder og X-files... Jeg vet fortsatt ikke hva dette var for noe, men det var i hvertfall et fascinerende skue.

Typisk tysk hane

2009-03-15T22:09:00.002+01:00

Noen uker tilbake var jeg så heldig å være på turné i Tyskland med Balkansemblet. Vi hadde en veldig bra og vellykket tur. Mesteparten av tiden bodde vi i et område som heter Hessen, og nærmere bestemt Loshausen. Hos naboen var det svære bur med diverse høner og haner, og det er her videoen under er hentet fra.

Vi hører først den store sjefshanen som galer slik en hane skal gale. Så prøver den lille hanen seg. Den begynner greit, men det virker som den ikke har nok luft. Det spørs om den bruker magen slik en sanger skal gjøre. Det kan nok også se ut som den presser litt...

Langvarig ministerpost

2009-02-10T13:06:00.003+01:00

Jeg kom over dette bildet og denne bildeteksten på VG nett i dag:Kulturminister Trond Giske liker ikke at landskamper går på betalings-kanaler. Her er han fotografert under en kamp mellom Vålerenga og Rosenborg på Ullevaal i 20005.

Er Trond Giske fortsatt kultur- og kirkeminister i 20005?! Det er jeg litt imot...

Støtte av mange slag

2009-01-24T00:43:00.003+01:00

Jeg er medlem av MFO (Musikernes Fellesorganisasjon), og i den sammenheng har jeg mottatt et hefte/en bok kalt Musikkguiden. Det er en ganske bra greie egentlig, med navn og adresser på spillesteder, studioer og medier og greier. Også står det om diverse støtteordninger nasjonalt og lokalt (og noe internasjonalt), og det er dette jeg har tenkt til å gå litt nærmere inn på. Det er nemlig en del litt artige formuleringer der.

Rasmus og Agnes Pettersons fond
Økonomisk stønad til musikalsk opplæring av bygdeungdom.

Her er det altså noen som tar ansvar for bygdeungdommen. Det er jo et godt initiativ. Vet ikke helt hvor grensa går for å bli bygdeungdom, da. Må man være med i bygdeungdomslaget lissom?

Michael og Marie Flagstads legat
Stipendier til utdannelse av begavede unge musikere under 25 år, fortrinnsvis barn av yrkesmusikere.

Hvorfor til barn av yrkesmusikere? Er det da sannsynlig at ungene også vil bli gode musikere? At de har musikalsk blod i årene? Eller er det rett og slett fordi disse foreldrene antagelig har lite penger å rutte med etter et langt liv som yrkesmusikere..?

Fru Dagmar Thomassen f. Bøhns legat v/Kvam
Til trengende musikklærere og musikklærerinner bosatt i Stor-Oslo.

Noen som føler seg truffet? Uansett var det godt at de fikk frem at denne Dagmar tross alt ikke het Thomassen hele livet.

Louise Maren Poulsens Legat
Legatet utdeles til en eldre kvinne, 60 år eller mer, fortrinnsvis med musikalsk bakgrunn.

Som dere skjønner sparte jeg det beste til slutt. Hva er nå dette for et merkelig legat? Snakker vi minstepensjonister? Og det er altså bare fortinnsvis med musikalsk bakgrunn, så egentlig kan det være hvem som helst? Det skal imidlertid nevnes at nederst i legatbeskrivelsen finnes det en liten setning som på en måte unnskylder det hele:

Legatet er svært lite.

Men er det ikke...?

2008-12-25T23:41:00.022+01:00

Det er ikke sikkert det har noen rot i sannheten, men det har vist seg at enkelte mener jeg minner om noen andre.

1. Jeg tror det var på bussen fra Furuset til Bussterminalen for et år eller to siden at det dukket opp en ung gutt som lurte på om jeg var Jens Fossum. Det må sies at jeg hadde med meg kontrabassen, som også Fossum trakterer. Og dette var nok en viktig grunn til forvekslingen.

2. Det samme gjelder nok med nummer 2.
I blokka der jeg bor er jeg stadig ut og inn med både kontrabass og elbass. Og fra Helge, som jeg bor med, har jeg fått høre at andre i blokka mener på at de har sett Frode Berg gå ut og inn av blokka.

3. Den siste forvekslingen i denne omgang skiller seg litt fra de andre. Han er riktig nok også musiker, men han spiller ikke så ofte bass som de andre. Jeg var på vei inn på Bare Jazz (butikken i Grensen) noen uker tilbake. Der møtte jeg ei eldre dame i døra som stoppet opp og så litt rart på meg. Jeg kunne ikke annet enn å stoppe opp selv også. Da hun etterhvert åpnet munnen viste det seg at hun var dansk, og hun lurte på om jeg kunne være Bugge Wesseltoft. Kanskje har det med de litt markerte brillene å gjøre.

Jeg blir jo litt beæret av å bli sammenliknet med disse musikerne, selv om det for så vidt ikke har noe med musikken å gjøre. Hvis jeg sammenlikner disse tre bildene er det allikevel ett felles kjennetegn det er umulig å la være å legge merke til, og det er hårsveisen - eller mangelen på dette. Det begynner riktig nok å bli noe tynt i rekkene på toppen av hodet mitt, men skallet er jeg da ikke!

Liker T-banen meg?

2008-12-22T00:35:00.003+01:00

Jeg liker T-banen. Den er så nede på jorda lissom. Ja, faktisk under jorda innimellom. Det har kanskje blitt litt jåleri med de nyeste vognene, men det syns jeg er helt greit.

Jeg har kort vei til T-banen. Det er kanskje noe av det kjekkeste. Også kommer man seg til de sentrale stedene i byen: Majorstua, Nationaltheatret (pass på avstanden mellom tog og plattform), Stortinget, Jernbanetorget (med overgang til Oslo S og Bussterminalen), og for ikke å snakke om Grønland.

Jeg morer meg litt over butikkene ved T-banen. Da tenker jeg på min stasjon, som altså er Grønland. Og det er spesielt butikken med de blinkende skiltene i vinduet som vekker min oppmerksomhet. Det er så unorsk, som Grønland forøvrig. Og det gleder meg at jeg på vei til stasjonen faktisk kan gå forbi et stort juletre ute på Grønland Torg med ikke bare julelys, men faktisk også julepynt!!

Jeg har oppdaget en julehilsen på T-banen. Der det vanligvis står reklame for ditt og datt (veldig ofte for mobiltelefoner, føler jeg) sto det nå følgende:

Vi ønsker alle våre kunder en riktig god jul og ett godt nytt år!

Jeg tar til meg hilsenen fra T-banen. Allikvel undrer jeg meg litt på om det er med overlegg at den bare ønsker meg ett godt nytt år.

Tagging med budskap

2008-12-03T23:43:00.004+01:00

Jeg står og venter på bussen ved Folkvangveien, og da legger jeg merke til dette på den andre siden av veien:

Drit i helsekøen - bygg opera!!

En stykk herlig sarkastisk tagging der altså.

Være(t) eller ikke være(t)

2008-12-03T15:19:00.002+01:00

Enhver værmelding starter gjerne med en oppsummering av hvordan været har vært det siste døgnet. Hvorfor det? Setter man på værmeldinga for å se eller høre hvordan været har vært i dag? "Jasså, har det vært fint vær i dag, sier du? Også jeg som ikke har vært utafor døra! Da var det jammen godt jeg fikk se sola på skjermen hvertfall."
Nei, jeg kjenner rett og slett ikke noe behov for å se hvordan været har vært. Hvor mye nedbør som har kommet, som man kan være heldig å få med seg på radioværvarselet, kan muligens være litt interessant. Men det stopper der.

Jeg vil se hvordan været blir, jeg. Eller hvordan man tror været blir. For man kan tydeligvis aldri være helt sikker. Jeg vil imidlertid hevde at jeg har blitt flinkere til å få med meg det som faktisk skjer på værmeldinga. Før hente det rett som det var at jeg så på værmeldinga uten å huske noe som helst i etterkant. Hva som er grunnen til dette er jeg usikker på. Kanskje det har blitt viktigere for meg med årene hvordan været faktisk blir i morgen? Eller kanskje det var litt som å se på klokka uten å huske hva den faktisk var et lite øyeblikk senere?

For noen er det kanskje nok å se litt på værdamene på Tv2, å filosofere over om Kristen Gislefoss har lagt seg ut noe mer eller å se Arild Mentzoni på skjermen og drømme seg tilbake til barne-tv og faren til Albert Åberg?

Dette bildet vitner om at det har vært en fin dag på Mandalskysten.

Nye Beatles

2008-11-02T13:50:00.002+01:00

Det er sjelden jeg ler høyt av en video på nettet, men denne er absolutt verdt å se. Her vil jeg si det er gode muligheter for å dra på smilebåndet...

Hva skal ordet hete?

2008-10-29T18:37:00.003+01:00

For oss som er oppvokst her i landet, er ikke norsk spesielt vanskelig, og som regel sier det seg selv hvor trykket på ordene skal være. Det er allikevel noen ord som ikke er så selvsagte.

Kommentatorer dukker stadig opp på tv - særlig i sammenheng med sportslige aktiviteter. Og da hører jeg som regel at trykket ligger på o'en, men jeg tenker at trykket egentlig burde ligget på a'en. Det samme gjelder ord som rektorer, lektorer, mentorer og sektorer, der jeg føler trykket bør ligge på den første e'en. Hva er riktig? ER det noe som er riktig og noe feil?

Noen sliter også med å plassere trykket på enkelte navn. Det gjelder først og fremst i indre trakter av Østfold, og muligens også på Hedmarken. Mathias blir fort til Matthias, Marie blir fort til Marrie, og Emil blir fort til Emmil. Her føler jeg kanskje at de som eier navnet må få ha litt å si på uttalen.

Oslo - byen med det store utvalget

2008-10-25T14:58:00.004+02:00

Det er ytterst sjelden jeg oppsøker sportsforretninger. Jeg har rett og slett ikke det store behovet. Nå har det seg imidlertid slik at jeg har et kne som ved ujevne mellomrom beveger seg i en retning det slett ikke er skapt for å bevege seg. Dette skjer først og fremst når jeg spiller fotball. Jeg kunne selvsagt latt være å leke meg med den ballen, men det er bare det at jeg syns det er veldig moro.

Så derfor tenkte jeg at tiden var inne for å handle inn en form for knestøtte. Men hvor i all verden finner man det? Jo, det må vel være i sportsforretninger. Det neste spørsmålet blir jo da: Hvor er nærmeste sportsbutikk? Etter å ha tenkt meg om et øyeblikk syns jeg å huske at jeg har gått forbi en slik en like ved Sentrum Scene. Så da var målet klart, og jeg la i vei.

Og ganske riktig. Sportshuset ligger på hjørnet før Sentrum Scene. Der var de riktig så imøtekommende, men størrelsen de hadde var kun XS, og det blir litt snaut. Ekspeditøren spurte om han skulle ringe butikken i Grensen, for å høre om de hadde den der. Og det var jo topp. Så altså finnes det også en liknende butikk i Grensen? Ikke verst. De hadde en mer passende størrelse, men det var med åpning midt på kneet, og det trodde han kanskje ble mer varme enn støtte. Men hvis du tar turen ned i Storgata finner du både G-Sport og Sport 1. Jasså? Gjør jeg det? Det var veldig med sportsforretninger, da!

Da var det bare å legge i vei. Først var det inn på G-Sport. Der fant jeg heller ikke min størrelse, og det var heller ingen som ville hjelpe til. Sport 1 hadde også dårlig med størrelser. Jaja, da får jeg vel prøve igjen en annen dag, tenkte jeg på vei ut av butikken. Men sportsbutikkbransjen ville det annerledes. Skrått over veien lyser det imot meg: Intersport.

Tenk at det finnes så mange sportsforretninger på et såpass lite område. Og tenk at jeg ikke har lagt merke til en eneste en av dem før! (så godt som hvertfall) Når det viste seg at heller ikke Intersport hadde min størrelse, begynner jeg jo å skjønne hvorfor det må så mange butikker til...

For å prøve et siste sted før veien gikk hjemover, tok jeg turen bort på XXL - noen meter bort i gata. Har ikke akkurat løpt ned dørene der heller, og derfor visste jeg ikke helt hva man kunne finne der. Det viste seg imidlertid at dette var butikken med det største utvalget - hvertfall når det gjelder knestøtte. Der hadde de både small og medium. Jeg tok med meg begge på prøverommet og fant ut at medium var mest passende.

Da var det bare å traske hjemover, glad og lykkelig over fangsten og godt fornøyd og litt overumplet over antallet sportsforretninger denne byen har å by på.

Fyllesjuke tiggere er ikke som andre tiggere

2008-10-20T00:19:00.002+02:00

Det er mange type tiggere rundt i Oslos gater. Vi har disse som man ser eller hører trenger pengene til alkohol eller stoff. Noen sitter og spiller et instrument; det være seg trekkspill, tamburin, gitar eller saksofon. Det har også blitt stadig flere Øst-Europeiske tiggere, som muligens er del av en større liga.

Noen skriver en lapp eller plakat som forteller hva de trenger og hvorfor. Noen bare spiller og/eller synger og har en gitarkasse eller noe liknende stående i forkant. Noen går rundt og rister på et beger hvor de allerede har fått litt penger, mens andre bare sitter med et beger foran seg og håper på det beste.

Vi har også de som tar kontakt med kommentarer som: "Du har ikke noen kroner og avse?" eller "Kan du hjelpe meg med en tier til bussen?" Andre tar i litt ekstra og sier: "Du har ikke en million og avse?" Dette syns jeg er ganske festlig, selv om jeg ikke har opplevd det selv.

Nå har jeg imidlertid vært vitne til en ny variant. Søndag, litt utpå dagen, er jeg ute og går og blir stoppet av en ung gutt som sier:

"Har du mulighet til å hjelpe meg med et par kroner til en øl? Jeg er så fyllesjuk, se."

Han skal ha for ærligheten, men det innbyr ikke akkurat til å grave dypt i lomma, må jeg ærlig innrømme.

Stressende trening

2008-09-22T13:24:00.001+02:00

Jeg kom over en ganske så festlig video nå. Legg spesielt merke til hvordan han låter mer og mer som Streken...

Den siste reisebloggen

2008-09-08T12:47:00.005+02:00

Nå har jeg vært i Norge noen dager, men jeg har allikevel lyst til å avslutte reisebloggen med et siste innlegg.

Indere tar det generelt med ro. Stress forekommer ytterst sjelden. Tirsdag kjørte vi taxi nedover fjellene i Himalaya. Vi hadde egentlig greit med tid da vi starta, men så skjedde det som skjer ganske så ofte på veien i India; vi punkterte. Det var ingen vei utenom - vi måtte bytte hjul. Da var det lite heldig at jekken ikke fungerte, og det gjaldt å stoppe en bil som forhåpentligvis hadde utstyret i orden. Sjåføren vår lot seg ikke stresse nevneverdig av det hele.

Vi kom oss avgårde igjen, nå med litt dårligere tid. Etter å ha kjørt et lite stykke til, stoppet vi for å få reparert dette punkterte dekket i fall det skulle gå et til - man kan aldri vite her. Det var fascinerende å se hvordan dette minnet veldig om lapping av sykkeldekk. Først gjaldt det å få ut slangen, deretter skulle hullet lokaliseres, og til slutt skulle det lappes, før slangen igjen skulle tilbake i dekket. Nå var det imidlertid ikke ett hull det var snakk om her. Vi snakker 5 punkteringer!Etter hvert som det ene hullet etter det andre dukket opp, begynte vi å bli litt nervøse i forhold til dette toget vi skulle rekke. Det ble ikke han som holdt på med reparasjonene. Han så ingen grunn til å stresse, og vi mistet en time her(bildet). Dette betydde at vi ikke hadde noen tid å miste, og mangelen på tid preget kjøreturen videre. Jeg tviler på at sjåføren var stressa, men han fikk virkelig vist hva han var god for.

Nå og da føltes det som om jeg var inne i bilen i et rallyløp, eventuelt midt i et bilspill. Aberet var at her kunne det jo også komme biler imot. Underveis gikk tankene til forrige reise ned fjella her for 3 år siden, da både Ragnhild og jeg ble dårlige, og jeg var ute og besvimte. Selv om det gikk aldri så fort i de krappe svingene, slapp vi heldigvis å oppleve noe sånt igjen. Og overraskende nok var vi fremme i god tid til toget.

Til slutt vil jeg gi en takk til dere som har tatt dere bryet å lese min reiseblogg. Dere er hjertelig velkomne til å følge med videre, men kjenner jeg undertegnede rett blir det nok lenger mellom hvert innlegg fremover...

Indisk reisebrev nr. 6

2008-09-01T20:47:00.004+02:00

Jeg har klipt meg.
Det begynner å bli noen år siden forrige gang jeg hadde en ordentlig hårklipp, siden jeg som regel gjør det selv. Første gang jeg var i India var jeg også innom en frisørsalong. Det kostet meg 3 kroner, og jeg fant derfor ut at jeg kunne ta sjansen en gang til.

Det startet ganske tradisjonelt, sånn bortsett fra at jeg slapp å si noe om hvordan jeg ville ha det. Håret mitt byr jo uansett ikke på de store valgmulighetene...

Etter at hårklippen var over, kjørte jeg like godt på med barbering óg. Det tror jeg jammen ikke jeg har gjort i salong før, så det kunne jo bli spennende. Det startet opp med kraftig mykgjøring. Vann ble påsmurt i mange omganger. Deretter kom skummet. Og så var det klart for barbering. Da følte jeg på en måte at jeg la livet mitt i en fremmeds hender. Det er jo ganske skarpe saker det er snakk om, og jeg bør jo for min egen del sitte helt i ro. Det gikk heldigvis fint, og da restene av skummet ble vasket av tenkte jeg at det hele var over. Men den gang ei!

Det fortsatte med mer spraying av vann, fuktighetskrem og aftershave. Så ble det sprayet litt vann lenger opp i fjeset, og han startet å massere øynene og områdene rundt. Det ble også dratt et par ganger i hvert øyelokk. Nå begynte det å bli interessant.

Masseringa fortsatte videre oppover i hodet. Han gnidde seg gradvis bakover i flere omganger, og i forlengelsen av hver runde ble det avsluttet med et aldri så lite klapp bak hodet mitt. I denne delen av frisørbesøket mitt var det nesten så jeg brøt ut i latter. Dette var for drøyt. Men det slutter ikke her!

Da han følte hodet var unnagjort ble jeg dyttet litt fremover på stolen, og skuldrene var neste mål. Han masserte og slo meg på skuldrene. Da begynte jeg å vurdere om denne unge mannen egentlig visste hva han drev med - noe av dette gjorde jo faktisk ganske vondt. Han fortsatte nedover ryggen med samme type behandling, før han avsluttet med å dra i høyre øre til det gav fra seg et lite knekk og deretter venstre øre til det gav etter.

Hele klippen/showet/behandlingen kom på 6 kroner og 50 øre. Og jeg fikk til og med sideskill på kjøpet!

Indisk reisebrev nr. 5

2008-08-31T19:48:00.020+02:00

Litt natur er slett ikke å forakte. Bildene taler for seg selv.

Indisk reisebrev nr. 4

2008-08-29T19:31:00.005+02:00

Barnevogn er som nevnt et ukjent fenomen i India. Og her om dagen hadde vi med vogna opp i markedet for første gang. Vi trengte ikke gå lenge før Ingrid fant ut at det nok også var siste gang. Et moment var at fremkommeligheten var heller lite tilfredsstillende, med stolper som stengte veien både her og der. Det holdt ikke bare å trille - her måtte det løftes!

Et enda viktigere moment var at vi tydeligvis gav alle andre som var ute og gikk en opplevelse for livet. Inderne har jo aldri sett noe liknende. Ser vi noe utenom det vanlige i gatene i Norge titter vi kanskje litt ekstra, men samtidig passer vi på å ikke trekke oppmerksomheten mot oss. Her tenker de ikke sånn i det hele tatt! Dette syntes de var spennende og fascinerende, så da stoppet de opp, i store folkemengder, gjerne litt måpende, og bare sto og glante. Hadde vi ikke fått oppmerksomhet som hvite før, fikk vi det hvertfall nå.

Bemerkninger:

- Hunder er det nok av
Gatene er fulle av hunder - mest villhunder har jeg forstått. Heldigvis ligger de stort sett og slapper av på dagen. Når kvelden kommer, og vi skal sove, våkner de imidlertid skikkelig - i likhet med gresshoppene (eller hva det er som lager disse heftige lyse frekvensene).

- Å gå på do er fortsatt en treningsøkt
Jeg føler imidlertid det er helt greit, siden det stort sett er den treninga jeg får. Nå bor vi ganske høyt her, så jeg regner med at all aktivisering gir dobbel effekt.

- Gutt og jente går aldri hånd i hånd
Det er ikke det at jeg har følt behovet for det.. Men det er ganske oppsiktsvekkende å komme fra urbane Oslo, der det meste er lov, til en vanlig by i India, der gutt og gutt og jente og jente lett kan gå å leie, mens gutt og jente så godt som ikke tar på hverandre offentlig.

- Mødre bytter navn etter en fødsel
Det er en litt heftig påstand, men det er noe sant i det. Når man snakker om en mor sier man nemlig bare mora til Jenny; noe sånt som Jenny ki mammi. Det er faktisk nesten så moras egentlig navn går litt i glemmeboka etterhvert.

- Klærne står ikke til temperaturen
Heldigvis er det ikke den varmeste tiden på året her akkurat nå, men det er da varmt nok - spesielt når sola står på. Mennene har imidlertid bukse, skjorte (kanskje t-skjorte) og helst sko på seg. Kvinnene har drakter som dekker over det meste av kroppen, men det kan godt være kortermet, og noen ganger syns magen. De kvinnelige draktene er ganske så luftige, da. Så de er sånn sett litt heldigere enn mennene.

Indisk reisebrev nr. 3

2008-08-26T20:41:00.004+02:00

Høyre hånd overgår venstre en høy gang. Man vinker med høyre hånd, man betaler med høyre hånd, og ikke minst spiser man først og fremst med høyre hånd.
Akkurat dette siste punktet kan by på problemer. Vi var på besøk hos noen der vi skulle forsyne oss med snacks. Jeg ble rent rådvill der jeg satt. Skal jeg ta skjeen i høyre hånd og legge snacksen over i venstre for så å spise med høyre? Eller bør jeg ta med venstre, slik at jeg får lagt det over i høyre og deretter spise med venstre eller kaste alt i munnen med høyre?
Hvem har sagt at det er enkelt å spise snacks? Ikke jeg!
Jeg måtte rett og slett spørre min søster til råds, og det viste seg at det var teknikken med å forsyne seg med høyre hånd, legge det over i venstre og spise med høyre som gikk av med seieren.

Andre bemerkninger:

- Barnevogn er et fremmedelement i India
Noen tror jammen at barnet er nødt til å være sykt, siden vi ruller det foran oss på den måten.

- Indisk-engelsk kan være ganske så festlig
Jeg sier ikke at norsk-engelsk er SÅ mye bedre, men allikevel - det må nevnes. Bursdagssangen høres omtrent ut som dette: Happy bøley do yo (både l og d uttales langt bak i munnen).

- Jeg har faktisk lært enkelte ord på hindi!
(Jeg skriver dem sånn jeg sier dem)
Namasté = God dag
Danjavad = Takk
Bas = Nok
Baia = Bror
Didi = Søster

- Jeg sliter litt med å se på meg selv som Mama
Det er nemlig betegnelsen min i forhold til niesene mine; mors bror. For dem er jeg heldigvis onkel...

- Jeg har sett min første Bollywood-film!
Den het Lagaan og var riktig så bra. Mye mer sang og dans enn i en Hollywood-film og en langt bedre moral.

Indisk reisebrev nr. 2

2008-08-23T19:44:00.007+02:00

I dag har vi gått tur i fjellet, og vi var riktig så heldige med oppholdsvær og til og med litt sol. Det ble ingen lang tur, men vi fikk sett litt utover byen og gått i naturen. Jeg ble ganske overrasket over at det faktisk finnes steder i India hvor det nesten ikke er folk! Det bor jo mildt sagt en god gjeng med mennesker her i dette landet, men det er altså mest inne i byene.

Etterpå var vi en tur i byen. Ble lite shopping på meg, men søstrene mine fikk gjort litt av hvert. Er artig å bare gå og titte. Alt er så annerledes. Masse små butikker eller boder, eller kanskje sjapper er ordet. Mange selger omtrent det samme, men det kan virke som folk finner seg en favorittsjappe.

Flere bemerkninger:

- Indisk trafikk fungerer på en eller annen merkelig måte
Flettesystemet her er helt sprøtt. Antall filer kommer an på hvor mange man klarer å presse inn der og da. Det er bare å kjøre på kryss og tvers der det er en aldri så liten luke.

- Og bilhornet er en selvfølgelig del av trafikken
Skulle det gå flere minutter uten ett eneste horn må det nesten være noe galt(som Marika var inne på i innelgget sitt). Hornet forteller at man er på vei rundt svingen, hornet ber folk og dyr passe seg, og hornet sier ifra at man vil forbi.

- Det er veldig mange søte indiske jenter

- Strøm kan ikke tas forgitt
Rett som det er tar strømmen rett og slett en pause - og den tar ikke hensyn til hverken OL eller kaffetrakting.

- Tjenester er ufattelig billig her
Sying av fire indiske drakter kom på rundt 30 kr!

- Finnes det virkelig noe man ikke kan bære på hodet?
Det skjuler seg faktisk en indisk kvinne (og bare én) dypt inne i haugen av gress og maisplanter. Og det går en liten mann under veggen der.

Indisk reisebrev

2008-08-22T09:06:00.009+02:00

Jeg er i India! De med god hukommelse husker kanskje at jeg har vært her før. Det er heller ikke uten grunn, siden min søster, svoger og 2 nieser bor her. Nå har Ragnhild, min andre søster, og jeg tatt turen til dette svære landet i øst fylt av mennesker, kuer, hunder, apekatter og krydder.

Noen tidlige bemerkninger:

- Hvor er alle kuene hen?
Det var da mange flere kuer i gatene i Delhi (uttales Delli, bare så det er sagt) forrige gang jeg var her. På vei opp i fjellene ble imidlertid gatene flittig besøkt av både kuer, geiter og aper.

- Indere er hjelpsomme
Her er de ikke redde for å ta kontakt med ukjente. Noen vil gjerne ha litt betaling for det, men andre er rett og slett bare hjelpsomme.

- Dobesøk er ingen lek
Doen er et hull i gulvet, så hvis man må ordentlig på do, sitter man på huk og kan bli ganske så støl i låra hvis man har mye ugjort...

- Det er nesten like mange trehjulsbiler som firehjulsbiler i Delhi - hvertfall føles det sånn.

- Det er utrolig hvor mye/mange man får plass til på en sykkel eller scooter eller en liten trehjulsbil.

- Veivesenet i India er mye morsommere enn veivesenet i Norge.
En ting er at det blant annet består av kvinner i gule vester med alt for små koster, som bildet viser.De viktigste bidragene er allikevel alle de festlige skiltene. Her kommer et utdrag:

Skrivefeil som econoly i steden for economy sklir også lett igjennom..

Hva sa du sa du? (3)

2008-08-09T14:21:00.002+02:00

Jeg vil igjen trekke tråder mellom sport og musikk. Ligger og ser litt OL-fotball her, og så sier Karl Petter Løken:

Kjempefint forspill der

Dette kunne vært en fin, dog litt uvanlig, kommentar under en live konsert på tv, tenker jeg i mitt stille sinn. Nå er det jo ikke så vanlig med kommentatorer på musikalske arrangementer på tv, sånn bortsett fra Grand Prix, da. Men jeg tenker det kunne vært litt artig, selv om det antakelig ville ødelagt konsertopplevelsen for mange med kommentarer som:

- kjempefint forspill der
- det kan høres ut som gitaristen er i storform i kveld
- her gjelder det å stå på helt inn
- etter en kort reklamepause er vi tilbake med siste vers, og ikke minst den fantastiske brua
- trommisen varter opp med lekent spill

Er det SÅNN det skal være?

2008-07-24T19:14:00.005+02:00

Tidligere i sommer var jeg hjemme i Saltnes og skulle ned å ta et bad med min søster. Jeg gikk barbeint i det øyeblikket og tenkte det passet bra å låne et par slipperser jeg fant hjemme. Vi bor ganske beleilig til, med rundt 5 minutters sykling til vannet. Nesten fremme kjenner jeg at den ene slippersen er i ferd med å dele seg på midten. Og da jeg går av sykkelen er det to separate deler.

Bortsett fra i overkant mye brennmaneter ble det en god dukkert.

Det var på tide å sykle opp igjen, og jeg tok på meg en og en halv slippers. Bedre å sykle med noe på føttene - om det så er helt eller halvt. På vei opp igjen til Saltnesfjellet var jeg glad jeg hadde lånt sykkelen til mamma, med kurv foran - så hadde jeg et sted å gjøre av alle slippersdelene som en etter en falt til bakken.

Dette var resultatet:

Det er riktig nok en stund siden sist jeg brukte slipperser, men dette er vel ikke normalt?

NRK med bartekompleks?

2008-07-16T21:39:00.004+02:00

For et par uker siden var var mamma og pappa på besøk i Oslo, og da passet det bra å ta en tur til Marienlyst og få omvisning hos moderkanalen. Vi traff ingen kjendiser av størrelse, men vi fikk se Dagsrevystudioet, OL-studioet som snart settes i sving, et kostymelager og litt andre saker. Jeg syns det var verdt å få med seg. Moro å se alt på nært hold og lære litt om hvordan ting fungerer, med kulisser og slike ting.

Jeg la imidlertid merke til et oppslag i hørespill-studioet som fikk meg til å stusse litt:

Røyking og fyrstikker er greit nok. Det kan være brannfarlig. Men hva i alle dager har Oslo Brannvesen imot lys bart??!!

Lys bart gjør seg altså dårlig i hørespill? Selv har jeg en relativt lys bart - dog med et rødskjær. Allikevel fikk jeg være med på omvisningen...

Hanekammen er ikke borte

2008-06-21T00:17:00.003+02:00

I dag har jeg tatt t-banen opptil flere ganger. Er ganske fornøyd med den må jeg si. Jeg har jo bodd noen år i Saltnes uten lappen, så jeg vet litt om kollektivtilbud - og mangel på

sådann.

Der satt jeg, da. På t-banen. Og ante fred og ingen fare. Plutselig kommer det inn en fyr med hanekam! Denne merkelige, upraktiske og hårmiddelkrevende sveisen. Jeg blir nesten litt imponert når jeg ser en slik - spesielt hvis den er av det høye slaget.

Det at det dukker opp en hanekam i ny og ne er forsåvidt ikke SÅ merkelig. Blizterne finnes jo fortsatt. Og de holder visst på tradisjonene. Det som gjorde denne hanekammen litt spesiell var at mannen som bar den ikke var noen tenåring. Han var ikke i 20-årene. Han var ikke i 30-årene engang! For å være helt ærlig slet jeg litt med å bestemme alderen hans, men han var ingen ungfole akkurat. Med ganske så skrukkete hender og et ansikt preget av tidens tann, vil jeg tippe han var et sted mellom 50 og 70 år. Og altså med hanekam.

Da begynner jeg å lure litt på hva slags sammenheng eller sosialt miljø han hører hjemme i. Hvor kan han passe inn lissom? Men jeg håper jo for hans del at han har funnet en gjeng der hanekammen er verdsatt.

Osloquiz(13)

2008-06-12T23:15:00.002+02:00

Får vel kjøre på med en quiz til vel.

Hvor finner vi denna artige figuren?

Jeg har forresten lagt merke til at det nesten alltid lukter veldig dårlig i nærheten av denne karen - kanskje noen meter vest for der han står. Det er rett og slett en type avføringsstank. Det kan da umulig komme fra jernmannen? Kanskje det er noen andre som har et fast hjørne eller et tre i nærheten hvor de liker å gjøre sitt fornødne? For det er vel ikke Akerselva som lukter? Den ligger nemlig ikke så langt unna..

Hva sa du sa du? (2)

2008-05-21T00:07:00.003+02:00

Jeg liker å merke meg ved litt artige uttrykk, ordtak og måter å si ting på. For ikke så lenge siden plukket jeg opp dette, som jeg forøvrig har hørt en del ganger før:

Nybakt mor

Hvor kommer dette fra, tro? Første del av ordet er greit - noe nytt har skjedd. Men bakt? Er det bare et helt vilkårlig verb? Kunne det like så godt ha vært smurt? Eller snekret? Eller kanskje malt?

Og hva med faren? Er han også nybakt? Bakt er jo ikke så mandig som for eksempel smidd. Men så er det jo det at smi ofte har med bryllup å gjøre...

Bildet på siden er forøvrig min søster, som var nybakt for over et år siden.

Flagg i vei!

2008-04-30T00:47:00.002+02:00

Det nærmer seg 17. mai dere! Er det ikke hyggelig? Snart er alle gatene vasket og gjort klare til den store festen.

Spørsmålet vi alle stiller oss er jo selvsagt: Hvilket flagg skal vi velge i år?

Eller er det kanskje en ukjent problemstilling? For meg var den ihvertfall relativt ukjent før dette merkelige temaet dukket opp i media for alvor for noen dager siden. 17. mai-komitéen i Oslo, som jeg har fått inntrykk av stort sett bare består av innvandrere, slår altså fast at det norske flagget skal vaie i vinden denne dagen - og bare det (foruten det samiske flagget og FN-flagget da, visst nok).

Så går ordfører Stang ut (den ække dum...Stang ut..) og sier at alle flagg er tillatt. Da renner det over for et av medlemmene i komitéen, Keshvari, som bestemmer seg for å trekke seg. Her er det altså en innvandrer som trekker seg fra 17. mai-komitéen(!) fordi det skal være lov å flagge med andre flagg enn det norske! Dette er integrering på sitt beste. Den store overraskelsen er nok allikevel at mannen er medlem av FrP!! Dette er kanskje å trekke integreringen litt langt?

Nå anmodes det om å benytte det norske flagget på nasjonaldagen, men det er ikke lenger et forbud mot andre flagg heller. Jeg syns uansett det er merkelig at noen har glede av å flagge for et annet land enn Norge på den norskeste dagen av dem alle. Har ikke alle land en nasjonaldag en gang i året, selv om den sikkert ikke er like storslagen som den norske?

Jaja...jeg tenkte nå uansett å flagge med FN-flagget i år...

Per André liker hvertfall å flagge med det flotte norske flagget!

Osloquiz(12)

2008-04-09T21:49:00.001+02:00

På tide med en ny quiz.

Hvor finner vi denne alenemoren med hennes to lekende barn?

Hva sa du sa du?

2008-03-10T22:54:00.003+01:00

Søndag var det hopprenn i gamle Holmenkollen for siste gang. Da kom det fra Espen Bredesen, som forøvrig er kommentator(og ikke utøver...):

Det er veldig viktig med dynamikk og rytme i satsen

Dette er jo rene satslæren!

Alt for lett å gå

2008-03-06T17:40:00.005+01:00

Når du går bortover veien, hender det noen gang at du tenker på skrittene du tar? Antagelig ikke. Det går jo på en måte av seg selv. Og godt er det. Ville jo blitt veldig slitsomt å tenke på hvert skritt en tar. Jeg vil allikevel slå et slag for å rette noe mer fokus mot dette.

Jeg har nemlig lagt merke til at kroppen, eller hodet, eller hjertet ser flere skritt fram i tid.

Hvis man nærmer seg en fortauskant kan man flere skritt i forkant vite hvilken fot som vil treffe kanten først. Dette syns jeg faktisk er litt fascinerende. Kanskje vi uten denne funksjonen ville snublet langt oftere?

I det siste har jeg testet det ut en rekke ganger. Det kan være fortauskanter, kumlokk, heller, eller andre kanter eller streker av forskjellige slag. Hvilken fot treffer streken først? Eller treffer man ikke i det hele tatt?

Test ut dette, men ikke la det gå til hodet på deg. Må jo ikke bli bare pes å være ute å gå...

Ps. En liten Osloquiz: Hvor er bildet fra?

Østlandets egen matrett?

2008-02-17T21:53:00.002+01:00

Har vi egentlig noen særegne matretter her på Østlandet? Det har jeg lurt litt på. Jeg føler på en måte vi er litt fattigere på den fronten her enn på Vestlandet. Der har de jo komle(eller kompe, raspeball, potetball..), pinnekjøtt, smalahove og sveler. Og sikkert enda mer óg, men jeg er ikke så bevandret i Vestlandets delikatesser.

På torsdag var jeg på show med Trond Viggo. Konseptet var at publikum skulle spørre om hva som helst, og han og Finn Bjelke skulle gi svar etter beste evne. I min iver etter å finne Østlandets delikatesser spurte jeg dem om nettopp dette. Det første som kom opp var kebab, men jeg sådde litt tvil ved det svaret. De rotet litt rundt og kom etter hvert fram til at raket fisk og alt annet som rakes er Østlandets matretter. Jeg tenker vel egentlig at fisk óg hører mer til Vestlandet...

Programmet skal sendes på NRK1 til høsten, så kanskje får dere høre svaret der.

Men hva er Østlandets matrett, da? Er det ribbe? Kjøttkaker? Flesk og duppe? Elgkjøtt? Får-i-kål? Jeg vet jammen ikke. Vet dere?

Osloquiz(10)

2008-02-10T22:45:00.000+01:00

Da var det tiden for en ny oppgave, og det er faktisk quizens 10. oppgave!! Denne karen er nok kjent for noen.

Jeg spør: Hvor har vi forflyttet oss nå?

Og hvem er nå dette?

Osloquiz(9)

2008-01-22T00:15:00.001+01:00

Dette er nok en fontene de fleste som en eller annen gang har vært i Oslo har sett. Jeg syns slett ikke den ser så verst ut.

Jeg spør: Hvor er vi?

Osloquiz(8)

2008-01-07T20:56:00.000+01:00

Den neste oppgaven burde ikke by på de største problemene...

Jeg spør: Hvor er nå dette?

Osloquiz(7)

2008-01-02T00:26:00.000+01:00

Her kommer en litt annerledes figur. Jeg vil tro mange av dere har sett denne, men det gjelder å forklare hvor den står hen, da.

Jeg spør: Hvor befinner vi oss nå?

Osloquiz(6)

2007-12-19T18:52:00.000+01:00

Her har vi en artig liten sak.

Jeg spør: Hvor finner vi denne spesielle skulpturen?

Osloquiz(5)

2007-12-10T00:40:00.000+01:00

Da har vi et lite jubileum på gang:

Quizens femte oppgave!!!

Jeg liker denne skulpturen ganske godt. Det ser på en måte virkelig ut som om den hånden har banet seg vei gjennom brosteinene.

Jeg spør: Hvor er dette?

Osloquiz(4)

2007-11-29T01:20:00.000+01:00

Ny oppgave!

Jeg spør: Hvor befinner vi oss nå?
Andre kommentarer mottas selvsagt også med takk.

Osloquiz(3)

2007-11-23T16:07:00.000+01:00

Her har dere en ny oppgave å bryne dere på. Bildet har en noe dunkel belysning, men det er bare for å gjøre det litt vanskeligere.

Da spør jeg: Hvor er dette?
Har noen en anelse om hva det skal forestille, tar jeg gjerne imot det óg..

Osloquiz(2)

2007-11-12T23:01:00.001+01:00

Jeg vil ikke røpe fasiten på den forrige oppgaven her. Dermed kan folk fortsatt kan prøve seg , og så gå inn på kommentarsiden og se om de har rett.

Da er det på tide med en ny oppgave! Denne er nok ikke fullt så enkel, men den er desto mer aktuell. Det samme bildet dukket faktisk opp på tv-skjermen tidligere idag.
Og jeg spør: Hvor befinner vi oss nå?
Tilleggsspørsmål: Hvem er dette? Og hvorfor var denne mannen på skjermen?

Osloquiz

2007-11-07T21:36:00.000+01:00

Hvor godt kjenner du egentlig Norges hovedstad? Føler du at du begynner å få oversikten? Eller er det stort sett bare Stortinget og Slottet du kan plassere?

Uansett starter jeg herved opp en Quiz om Oslo!!
Og du er invitert til å delta!

Det vil forgå på den måten at jeg legger ut et bilde, også er det du som må prøve å kjenne igjen motivet. Jeg vil først og fremst ha en forklaring på hvor vi befinner oss. Det kan være gatenavn, område eller navn på noe annet i nærheten. Men kan noen også fortelle helt konkret hva vi ser, er det helt topp.

Jeg har gått meg en laaang tur tidligere idag, så nå har jeg et godt lager med bilder fra realtivt sentrale steder i hovedstaden.

Da er det vel bare å sette i gang!
Starter ganske enkelt (tror jeg).

Hvor er dette? (og hvem?)

Kontrabeskjeder eller no

2007-10-08T21:09:00.000+02:00

Det er ingen tvil om at kontrabass er et relativt stort instrument. På sett og vis er det vel noe av det største man kan ha på ryggen, tenker jeg. Det finnes tyngre ting, men sekker som er større i omkrets eller har større volum enn et kontrabasstrekk skal man lete lenge etter.

Enten man vil eller ei vekker en tur med kontrabassen oppsikt hos de fleste. Noen bryter nærmest ut i latter, noen ser rart på en (kanskje med stor munn eller store øyne) mens andre kommer med kommentarer. Det kan dukke opp ganske mye artig.
Noe kommer fra barnemunn:

Oj!? Hva er det? Mora svarer: Det er en cello det, gutten min..
Det må være veldig tungt?
Åssen instrument er den store?

Voksne klarer heller ikke å dy seg:

Å, hjelpe meg!
Det er den største gitaren jeg har sett. Mye enklere å spille fiolin vettu. Eller tverrfløyte.
Den va'kke liten.
Det var en svær fiolin dø.
J***a diger gittar.
Du skjønner at det hadde vært mye lurere å lære seg å spille munnspill?
Nå skulle du vel ønske at du spilte piccolofløyte?
Den gittarn din var j***i lang. Du får kjøpt mindre.
En tung bør. Ja, den må være tung å bære, ja. En kontrabass med legger der altså...

Neida, så...

2007-09-03T12:38:00.000+02:00

Har gått og tenkt litt på språket vårt, og innimellom kan det være mye rart som slipper igjennom vår indre sensur. Vi sier rett og slett en del setninger som strengt talt ikke betyr noe særlig. Noen ganger kan de riktig nok ha en overført betydning, men andre ganger blir det mer for å ha noe å si eller for å fylle ut tomrom. Jeg mener ikke at det er noe galt i dette - langt derifra; syns det er godt noen tar ansvar, jeg.

Det finnes en reklame på tv som tar dette litt på kornet, der alle snakker på denne måten i mangel av noen bedre samtaleemner. Her finner vi blant annet du ska høre mye før øra detter av og det ække fullt før det renner over.

Noen ordtak eller uttrykk er litt finurlige av den enkle årsak at de sier ting som allerede er selvsagte. Det syns jeg er litt fascinerende. I reklamen hører vi denne: Døgnet har jo ikke mer enn 4og20 timer det. Akkurat det er jo de fleste fullt klar over. I idrettsverdenen hører vi dette på stort sett hver eneste langrennsstafett(og også enkelte andre stafetter): Stafett er stafett. Og her om dagen hørte jeg en tidsriktig en: Valgkamp er valgkamp.

Noen andre i samme gate:

Tia går, og de gamle er fortsatt eldst. Man blir jo ikke akkurat yngre med åra. Nei, det blir som det blir... Ska det værra så ska det værra.

Har dere andre flotte selvsagte uttrykk på lur?

Årets første bad!

2007-08-07T16:22:00.000+02:00

Årets første bad er et faktum! Mitt første bad i friluft i 2007 skjedde altså 7.august!

Noen vil kanskje hevde at dette er i seineste laget, og jeg kan være tilbøyelig til å være enig. Litt av skylden legger jeg allikevel på årets sommervær og dette at jeg stort sett oppholder meg i hovedstaden. Jeg måtte jammen en tur til Saltnes for å gjennomføre dette første badet. Det var rett og slett ganske så godt, og det frister til gjentakelse. Faktisk kan muligheten komme allerede i morgen den dag. Da ser det ut til å bli båttur på Rødnessjøen.

Så ble det altså sommerferie i år óg.

31. juli helt uten førstesidesaker?

2007-08-01T20:47:00.000+02:00

Noen ganger lurer jeg på om det virkelig ikke skjer noe spennende eller interessant her i verden. Hovedsaken på forsiden av VG i dag er denne store og fantastiske nyheten at vår egen Kristian Valen ikke lenger skal ha våpen hjemme i leiligheten sin!! Tenk på det dere!

Javel, sier nå jeg. Og det vil dere skal få meg til å kjøpe avisa deres? He?
Hva tenker journalistene om oss? At vi alltid er klare for kjendisstoff, uansett hva saken er? Hvordan skal man så reagere på en slik forside?

Jasså? Så han tok til fornuft til slutt han Valen?
Næmmen, se på det der! Skal han virkelig ikke lenger ha våpen hjemme?
Tenk at han er så svak.
Hva har skjedd med verden, når ikke vanlige folk kan få skyte litt hjemme nå og da?
Hvem er nå denne Valen? Jaja..våpen hjemme? Det ser jo veldig spennende ut, da..

Selv var jeg ute og handlet litt i stad, og tror du ikke Dagbladet var utsolgt, mens det var opptil flere VG igjen. Tilfeldig?

Neppe!

Åre-hvaforno?

2007-07-20T01:03:00.001+02:00

Denne plakaten ser jeg overalt om dagen. Den dukker opp på de mest utenkelige og de mest tenkelige steder. Jeg har sett den i Oslo, Østfold (til og med i Saltnes og Larkollen), Vestfold, og jeg tror faktisk også jeg så den i Stavanger. De har virkelig gjort en kjempejobb de som har hengt opp disse. Har du ikke lagt merke til den, syns jeg nesten du bør begynne å se deg litt bedre om...

Det ser ut som en ganske proff plakat, kan man tenke ved første øyekast. Navn som Vivaldi, Mozart og Bach underbygger dette på et vis. Men ser vi litt nøyere etter (jeg trengte ikke se så nøye engang) legger vi merke til noe rart.

Langt oppe, og med relativt store bokstaver, står det da tydelig De Fire Årestider? Dette syns jeg er en ganske så grov feil. Jeg klarer bare ikke å la være å fokusere på denne feilen hver eneste gang jeg ser plakaten, og det har blitt ganske ofte. Siden disse plakatopphengsfolkene har gjort en mye bedre jobb enn plakatskriverne, kan man vel trygt si at dette har blitt en følgefeil. Feilen er alltid der, selv om sted og tidspunkt byttes ut.

Det kan være at det kan unnskyldes med utenlandske skribenter, men jeg syns ikke det holder. Her har de bestemt seg for å skrive 3 ord på norsk, og da kunne de godt lagt ned litt mer innsats for å få dette rett. 2 av 3 er ikke så bra i denne sammenhengen.

Noen som på tross av feilen har vært på konsert..?

Vandring langs Akerselva

2007-07-12T18:01:00.000+02:00

Da har det skjedd. For første gang i mitt liv har jeg blitt tilbudt hasj! Det skjedde (muligens ikke så overraskende) langs Akerselva mellom Grünerløkka og Grønland. Midt på lyse ettermiddagen fikk jeg tilbudet; ikke én gang, ikke 2 ganger, men 3 ganger på 5 minutter!!!
Det er jo ikke akkurat noe jeg har savna, men jeg spør meg allikevel:
Hvorfor i all verden skjedde det i dag? Jeg har gått samme strekningen mange ganger, også på kveldstid, uten å få et eneste lite spørsmål. Kan Akerselvas høye vannstand for øyeblikket spille inn? Var det noe jeg hadde på meg? Er grønn jakke et slags tegn som jeg ikke kjenner? Var det noe jeg hadde med meg? Det er ikke SÅ ofte jeg går rundt med en Notabene-pose, men det gjorde jeg altså denne gangen.
Var det måten jeg beveget meg på? Så det ut til at jeg trengte noe å roe meg ned på? Var jeg litt for energisk i måten å gå på (noe jeg jo ofte er)?
Eller er det kanskje rett og slett litt nedgangstid i hasjbransjen? Det er jo fellesferie og greier. Har de faste kundene dratt sørover i regnværet? Jeg drar i hvert fall vestover hvert øyeblikk, og jeg har mine tvil om jeg får de samme tilbudene på Finnøy...

Har du z på magen?

2007-06-15T02:32:00.000+02:00

I dag har det igjen være utdritingslag. Og denne gangen var det Geir Dahle som fikk lov til å være i sentrum.

Vi startet med en trivelig frokost hos Hugo.

Så var det rett på hardkjøret. Det var voksing på gang. Vi gutter vet jo ikke hva dere jenter må gjennomgå for skjønnheten, men nå vet nok Geir litt mer enn oss andre.

Jammen ble det en Z til slutt!

Hva er vel da mer naturlig enn å kle han opp i en mer eller mindre gjenkjennelig Zorro-outfit?

Det ble riding i Karl Johan, akkompagnert av Paul Arves flotte hestelyder.

Det ble også en liten tur oppom løvebakken.

Geir fikk også lov til å mime til Shooby Taylor på utvalgte steder.

Jammen traff han en likesinnet midt i gågata.

Vi fikk også gjort litt skikkelig gutteting, nemlig gokart! Dette var fryktelig moro for alle og enhver.

Til slutt var vi tilbake der vi startet; hos Hugo - for litt deilig taco. Og masse andre godsaker av forskjellig slag.

Sigmund vet å få opp stemningen...

Men vi sitter jo igjen med først og fremst ett bilde i hodet, nemlig Geirs barberte Z. Dette kommer han nok også til å sitte igjen med selv, på mange måter - mer enn bare bildet.

I løpet av kvelden kom selvfølgelig denne kommentaren en rekke ganger (på sørlandsdialekt):

Har du Z på magen?

Og Geir hadde (og har) jo faktisk det.

Geir fikk noen veldig glatte og fine striper på mage og bryst, og det var nesten så vi måtte kjenne litt etter...

Utdritingslag

2007-06-15T01:48:00.000+02:00

Det nærmer seg veldig sommer, hvis ikke det allerede er det; en sommer fylt med diverse brylluper. Tiden er derfor moden for utdrikkingslag, eller eventuelt utdritingslag, som ofte er en bedre beskrivelse av denne noe spesielle tradisjonen i de kretser jeg vanker mest. For en uke siden var det denne kjekke karen til høyre som fikk prøvd seg: Dag Filip Roaldsnes.

Vi fikk prøvd utholdenheten i gladiator-verdenen. Spesielt Dag Filip fikk kjørt seg, siden vi var en mann for lite og han måtte gjøre alt 2 ganger...

Det måtte jo også bli litt utdriting. Og det skjedde blant annet på denne måten:

Dag Filip ble sminket og stæsjet, i den hensikt å se mest mulig homofil ut. Så var oppdraget å gå rundt i Karl Johan å kjempe mot en ny ekteskapslov. For dere som kjenner litt til hva denne loven innebærer, er det ganske uvanlig for en homofil å ha dette standpunktet. Han skulle også prøve å få noen underskrifter.

Vi ble ganske imponerte over Daggi, spesielt da han satte seg ned i slottsparken og la ut og diskuterte på engelsk med en gjeng unge turister!

Det ble en hyggelig dag, og Dag Filip fikk absolutt godkjent!

17.mai 2007

2007-05-23T16:50:00.000+02:00

Da er det vel på tide å blogge litt igjen. Og hva er vel mer naturlig enn en oppsummering fra 17.mai?

Årets feiring startet med frokost hos Anders Knuten. Samtidig gav NRK oss anledningen til å se hvordan folk rundt om i landet, og utenfor landet, feiret dagen.

Kameraet må man jo ha for hånden, og det hadde denne karen.

Det viste seg at Gudmund ikke hadde fått på seg penskoa, og han følte seg ikke helt vel til mote. Men siden Anders Mørland jobber i Skoringen (dog vanligvis ikke på 17.mai), ordnet dette seg lett. Og både Gudmund og Audun fikk seg nye pensko.

Vi måtte jo ta en tur ut i Karl Johan óg, selv om kongefamilien hadde gitt seg for dagen.

Videre hadde jeg gleden av grilling på Risløkka.

Ja, dette er en trivelig og artig gjeng, skal jeg si dere...

Kvelden ble avsluttet med en 5-dobbel konsert i Bogstadveien 4, blant annet med Torkild og Linda. Mange som tok turen opp på loftet, get.

Og alle var enige om at det hadde vært en fin dag!

Påleggsfestival

2007-04-25T16:52:00.000+02:00

Jeg hadde gleden av å tilbringe helgen som var i Froland på barnegospelfestival. 450 unger og god stemning. Tror faktisk det var mitt første besøk i Froland, så det var vel kanskje på tide.

Og med Kristoffer Yddal Bjerke, Hugo Risdal og Øyvind Bøylestad som medmusikanter, måtte jo dette bli trivelig. Både Hugo og Øyvind var jo på hjemlige trakter, mens vi østfoldingær fikk bo hos Øyvind. Her hadde vi det storartet.

Ved kveldsmaten fredag kveld spurte Kristoffer om jeg var klar for en utfordring. Det viste seg at han ville utfordre meg på mat-fronten, og jeg var klar med det samme. Nå skulle jeg bli diktert på hva jeg skulle ha på skiva mi. Jeg følte en slags merkelig spenning i kroppen med det samme. Her kunne alt skje. Heldigvis liker jeg det meste innen pålegg, selv om langt fra alle kombinasjoner er utprøvd.

Grunnlaget ble lagt med makrell i tomat i bunnen. En god skive med brunost fulgte så. Allerede begynte det å bli interessant. Så var det tid for noe jeg egentlig ikke regner som pålegg, nemlig litt syrlig potetsalat. For å gå helt i en annen retning, ble jordbærsyltetøy smurt utover potetsalaten. Da var det tid for hardkokt egg. Noen striper med majones toppet det hele. Og selvfølgelig måtte det pyntes med en skive agurk.

Da var det tid for å smake på vidunderet. Det merkelige var at det ikke smakte så ille. På forhånd var jeg redd jeg ikke ville klare å spise opp, men det var slett ikke noe problem. Det var riktig nok noen konsistenser og smaker som jobbet litt mot hverandre, som for eksempel makrell i tomat og syltetøy, og potetsalat og brunost, men det gikk helt fint å spise.

Også fikk jeg jo prøvd noe jeg aldri har prøvd før og som jeg antakelig aldri ville forsøkt meg på hjemme alene.